Hjem | Jobbmotivert.no

Nyttige hverdagstips for hele familien – les mer her!

spoilt-kids

 

.

.

 Slik skaper du glade skolebarn!

logo-norsk

Trygge ansatte

trives bedre
er produktive
har lavt sykefravær!

Folk på jobb viser og mottar verdsettelse på forskjellige måter. Hvis du prøver å vise verdsettelse på måter som ikke betyr noe for medarbeiderne dine, så kanskje de ikke føler seg verdifulle i det hele tatt. Dette skyldes at du og kollegene dine snakker forskjellige språk.

I kurset Verdsettelsens 5 språk, vil vi kunne hjelpe deg å identifisere de fem verdsettelsesspråkene, slik at du kan:

  • Vise ekte verdsettelse til medarbeidere  og ansatte – selv med et lavt budsjett.
  • Øke lojaliteten hos ansatte og frivillige i din organisasjon.
  • Redusere kynisme og skape et mer positivt arbeidsmiljø.
  • Øke dine evner til å sette pris på vanskelige kolleger.
  • Finne ut av hvordan hvert språk kan brukes på passende måter.

Vi gir deg praktiske, forskningsbaserte verktøy, som kan gjøre et hvilket som helst arbeidsmiljø mer oppmuntrende og produktivt.

Kurspakken “sys sammen” på en måte som passer deg og din organisasjon.

Dollarphotoclub_86126859-LITE

Trygge elever

trives bedre
– lærer lettere!

Nytt, forskningsbasert (bl.a. Hattie og andre skoleforskere) skoleopplegg som fremmer trivsel, akademisk fremgang og forebygging av mobbing. Elevene, lærerne og foresatte lærer hvilket “språk” som er viktigst for at elevene skal føle seg sett og at noen bryr seg.

De fem språkene er:
1. Anerkjennende ord
2. Kvalitetstid
3. Tjenester
4. Fysisk berøring og
5. Gaver

Hvert språk har ulike “dialekter”. F.eks. er kvalitetstid for noen å sykle sammen til skolen, mens andre liker å prate.
Hvert språk har også motsatsen, dvs atferd som er skadelig og destruktiv for skolemiljøet og den enkelte elev:

1. Sårende ord
2. Å holde noen utenfor
3. Mobbing
4. Vold og overgrep og
5. Hærverk

Kurset avsluttes med en test, slik at foresatte kan vite hva hvert enkelt barn ønsker fra dem.

Dollarphotoclub_63354495-LITE

Hva menes med verdsettelsesspråk?

 

De verste formene for kommunikasjon er ingen kommunikasjon, indirekte kommunikasjon. Vi bommer ofte når vi prøver å vise at vi verdsetter en kollega. Det er inkonsistens mellom intensjon og hvordan budskapet oppleves for mottakeren. Dette skyldes ulikhet i personenes «språk», noe som gjør at man gjerne «snakker forbi hverandre».

Test for å finne språk
For å finne ut hva slags språk hver enkelt av dine kolleger har, har psykologene Dr.White og Dr.Chapman laget en online test, nå oversatt til norsk: Motivert Av Verdsettelse -testen MAV.

logo

Testen vil:
a) hjelpe deg, dine kolleger og din leder til bedre å forstå måter du føler deg verdsatt og oppmuntret på; og
b) gi de du jobber sammen med spesifikke handlinger som kan brukes fr å kommunisere verdsettelse overfor deg.

MAV-testen er et supplement laget til konseptet «Verdsettelsens 5 språk på jobb».

Elevenes verdsettelsesspråk testes ut på kurset «Verdsettelsens 5 språk i klassen», og gjøres på papir. Foresatte mottar testresultater slik at de kan vite hvilket «språk» deres barn eller ungdom ønsker seg aller mest hjemme.

De fem språkene

Anerkjennende ord

  • words-of-affirmation
  • Et takkekort, epost, sms, telefonsamtale,  muntlig ros; en til en eller foran andre.

Kvalitetstid

  • quality-time

  • Fokusert tid med de rundt deg, å få mulighet til å dele fremgang og utfordringer, stille spørsmål etc. Full oppmerksomhet. Å gjøre ting man liker sammen med andre.

Tjenester

  • acts-of-service
  • Små handlinger der man gjør noe for at en annen skal få en bedre dag. Man kan hjelpe til med å bære noe, ta ut søpla eller man kan tilby hjelp til å avslutte et prosjekt på dataen.

Gaver

  • tangible-gifts
  • Mindre ting som viser at du har tenkt på og begynner å bli kjent med en person. Det kan være favorittdrikken, et skjerf i favorittfargen eller et blad om deres hobby.

Fysisk berøring

  • physical-touch
  • En klem eller et klapp på skuldra når noen har noe å feire. Her må man tenke seg nøye om, slik at man respekterer hverandres «nærhetsgrenser».